En aktiv dag

Så har det blitt tirsdag kveld. Min kjære ex-svigersønn Cory er antageligvis vel framme hos Martha og Liam i Ramallah.
Jeg har vært på farta. Først noen ærend i Beit Sahour, så en liten handlerunde i Betlehem inklusive lunsj. Det er artig å sitte og beskue turister!  De kommer fra hele verden- nå er det folk fra Østen som er i flertall. Japanesere? Koreanere? De kommer i flokk og følge, trofast og nærmest på geledd etter en eller annen guide som går foran med en paraply e.l.høyt hevet. Kameraet er fremme, men de fotograferer mens de går, - tenk om guiden forsvant! Inne i Fødselskirken er det laaang kø hver dag. Noen ber, andre skravler, alle ser og ser og ser. Så er det rett inn i bussen igjen,- kjøpmennene i byen får skjelden eller aldri besøk.
 Jeg har derimot investert i 4 billige vinglass, fargestifter og en liten teddybjørn, og i går kjøpte jeg meg en riktig så fin bordlampe, men det er nok langtfra nok til å opprettholde handelen i byen..
Etterpå ringte jeg min venninne Nisreen, og hun kom i løpet av noen minutter. Hun skulle til Ramallah, ville jeg bli med? Javisst.
Vi dro til Ramallah, hun fikk besøkt de kontorene hun skulle på, vi var oppom Martha og Liam som snarest, og så bar det hjem igjen. Veien nordover er utbedret, og det er satt opp solcellepanel-gatelykter gjennom den trangeste og mørkeste dalen!! ( helvetesdalen) Veien er forsatt utrolig bratt og kronglete, men det er absolutt fremgang.
Jeg fikk en underlig telefon her i kveld. En tidligere elev fra STAVIS ringte. Han satt i et studentradiostudio et steds i Norge og lurte på om jeg kunne bidra med høytlesing av erotiske eventyr per telefon ut på eteren! Jeg hadde i sin tid lest ett eller to av disse i klassen hans. Det ble litt umulig da, siden jeg er her og slett ikke har tatt med meg Asbjørnsen og Moe,- det være seg erotiske eller uerotiske eventyr!! Han så poenget, men vi hadde en trivelig prat. Verden er et rart sted.Jeg er forresten bedt i forlovelseselskap, men tok jo ikke med meg finkjole - krise!
Godnatt

søndags (u) fred

I dag har jeg vært hjemme hos gode venner. De har en stor familie, og det er slett ikke alltid alle er verdens beste venner. I dag ble det bråk- noen sa noe som noen andre ikke likte, og det ble kjefting og gråting og noen bare gikk og andre ringte og noen skulle dempe gemyttene og babyer skrek... Jada.
Jeg forsto jo ikke et skvadder, men mor i huset fortalte meg overskriftene.
Det tok en times tid, og så la stormen seg, og teen kom på bordet. 
Det underlige er at jeg ikke opplevde det som pinlig! Det er bare slik de har det iblant, og det at jeg var der, gjorde ingen forskjell. Jeg følte meg merkelig akseptert midt oppi tumultene.
Jeg ble i kveldinga kjørt ned til Betlehem, hilste på folka på souvenirsjappa "mi", og tok et glass hvitvin på yndlingsresturant Squer. Kelnerne smilte stort og ønsket meg velkommen tilbake. Herlig. Så hjem hit til Beit Sahour.
Det var stille i Betlehem i kveld, men mange biler kjører rundt med store palestinske flagg. Alle snakker om FN og Mahmod Abbas ( eller Abumazim som han kalles her), og folk er veldig spente på morradagen når saken skal opp i sikkerhetsrådet i  FN.
Abbas kom hjem til Ramallah i dag, og det hadde visstnok vært rundt 10 000 som hadde møtt opp for å ønske han velkommen.
Jeg skal derimot ta kvelden

HJEMME i BEIT SAHOUR IGJEN

Sommer og sol i Palestina! Nå prøver jeg for 3. gang å skrive/sende et blogginnlegg. De to første gangene ville ikke laptopen min samarbeide, så alt jeg har skrevet er borte vekk. Men, alle gode ting er tre.

Jeg kom hit ned i går ettermiddag etter en problemfri og grei tur. Her ble jeg mottatt med klemmer og nyvasket leilighet, til og med bikkja logret! Det er så godt å være tilbake. Vertskapet bød på mat, og på TVn så vi på Abbas fra talestolen i FN. Folk feiret, vi hørte helt hit at det var musikk og dans på byen! Nå er det vel litt tidlig å feire, det skal nok renne mye mer vann i havet før Palestina får sin uavhengighet, men overleveringen av søknaden i FN er et skritt på veien. ( tror jeg, da)

I dag har jeg pakket ut kofferten, dusja, spist lunsj med vertskapet og rusla opp til supern hvor jeg handla inn til kjøleskapet. Dessuten har jeg lest overskriftene i HA og på NRK. Verden er i gjenge. Jeg har det godt.

PAKKING

Det er lørdag den 17. september i det Herrens år 2011. Om en uke sitter jeg i mitt andre hjem- oppe i bakken i "huset mitt" i Beit Sahour.

Nå sitter jeg i Solplassvegen med ulike stabler og bunker og huskelapper og strikketøy rundt meg. Det er mangt og mye som skal i kofferten. Heldigvis har jeg også en huskelapp som ramser opp alt jeg har lagt igjen i Beit Sahour. Kanskje blir det ikke overvekt denne gangen?

Gleder meg til å se igjen alt og alle der nede i det hellige, men okkuperte,- landet.

Det blir spennende å høre hva som skjer i FN til uka! Jeg reiser jo den 23., montro om kontrollen på flyplassen blir verre enn vanlig? Ja, ja. Jeg skal som vanlig oppføre meg vennlig, ganske dum, veldig gammel og totalt uvitende om grenser, murer og sjekkpunkter. Uvitende om situasjonen er jeg ikke, men resten er jo greit. Mis muskhele!! ( ittno problem)

Vi snakkes

Eldbjørg/Elda

Tanker

I overimorgen reiser jeg hjem. Hjem til vakre og trygge Norge.Ingen høye betongmurer, ingen gjerder med piggtråd, ingen tungt bevæpnede soldater,ingen sjekkpunkter. Ingen kommer med bulldosere og river ned huset ditt uten at du selv vil det. Ingen begynner å bygge og bo på jordet ditt sånn uten videre for etterpå å nekte deg selv adgang.

Avbrytelse: Telefonen ringte, Hazem. " Er du hjemme nå?" Ja. "Jeg kommer" Hvorfor det?! " Har presang". Så kom Hazem medbringende et flott oliventrearbeide som viste et kart over Palestina. " Because you are my friend".

Jeg har liten tro på at det samme kunne skje i Norge.

Alle disse fenomenale menneskene må bli igjen her i ghetto Betlehem. Leve sine liv som best de kan. Håpe på en bedre fremtid for sine barn, håpe at de en gang skal få et eget og selvstendig land uten frykt.

Jeg skulle ønske og jeg og alle andre nordmenn var flinkere til å verdsette alle de godene vi har. Og- som jeg har sagt før, jeg skulle ønske at de som fortsatt mener at Israel gjør alt riktig og at palestinerne er et folkeslag med kriminelle,- de skulle bo her en liten stund.

Det blir fint å komme hjem nå, men hvis Gud gir meg dager, så kommer jeg hit igjen.

Takk for at dere har fulgt meg på turen.

smått og godt

Fredag kveld. Jeg er i "snart-hjemreise-modus. Sofaen er full av bæreposer,- ting som skal sendes via transportbyrå hjem til Hamar. Mest broderier, men også en del andre ting fra Palestina som israelske myndigheter ikke liker: Arabisk-kurset mitt, smykker som symboliserer palestinsk motstand, informasjonsmateriale---

Gruer meg som ei bikkje til utspørringen på flyplassen likevel.

Jeg hadde tenkt meg en tur til Jerusalem på søndag, men dropper det kanskje. Ikke fordi jeg er redd for egen sikkerhet. Nei, men israelske myndigheter er MEGET nøye med all trafikk ut og inn fra Vestbredden nå om dagen,- så jeg kan risikere å bruke timevis til sjekking, og det er ikke spesielt festlig.

De siste par dagene har det høljregna, og jeg har vært mest innendørs, men nå har det klarna. Her venter de nå en 50-dagers periode med ørkenvind og sol.

Uroligheten i Midtøsten brer seg. Nå har det begynt i både Syria og Jordan også, og på Gazastripen skyter de fra begge sider.Israelske jagerfly er meget aktive over her om dagen. Guffen lyd.

Israelske myndigheter har nå bestemt at palestinerne ikke får lov å markere årsdagen for Nakba- ( katastrofen) i mai. Dagen blir markert her for å huske 1948 og tilintetgjørelsen/ jødisk overtagelse av 418 palestinske landsbyer. Hovedmottoet er " The right of return". Så langt har ingen palestinere fått lov å vende tilbake til der de kom fra.

Det er forøvrig ca. 4.500 handlinger som betraktes som farlige for staten Israels sikkerhet, og som derfor medfører straffeforfølgelse.Eksempelvis så var det noen unggutter som hjalp til med å sette stoler inn i et lokale. Lokalet skulle brukes til et møte for palestinske motstandsbevegelse. Guttene ble arrestert. Noen andre unger ble av israelske soldater presset til å oppgi navn på voksne aktivister som de kjente. De ble så arrestert for angiveri. I rettsalen forgår alt på hebraisk. Oversettelsen til/fra arabisk gjøres av jødiske israelere. osv, osv, osv

Nei, jeg blir deppa av å skrive om det.

Tar meg en vinskvett, jeg.

Ha ei fin helg.

Morsdag!

Morsdag i Palestina er store greier. Det er den 21. mars, men fordi datoen i år falt på en mandag, feiret de både søndag og mandag. Jeg har derfor vært på mange tilstelninger, hørt mange lovtaler på arabisk, det har vært sang og dans og blomsterutdeling og diplomutdeling og kaffe og te og mat og presanger, nasjonalsang med palestinske soldater i giv akt......, jaja men, morsdag er store greier. Det heter forøvrig " Iom el Um" ( mors dag) eller Eid el Um (fest for mor). Herlige navn!

Om en uke skal jeg hjem til Hamar igjen. Det blir både fint og rart. Spørs om ikke sjela mi trenger mer tid enn kroppen for å lande.

Hvis Gud gir meg dager , så skal jeg tilbake i september.

Som dere jo alle vet, så er Midtøsten et ekstra urolig hjørne av verden for tiden. Tunis, Egypt, Libya, Jemen, Bahrain.. Nå demonstrerer de veldig i Gaza, men det liker ikke Hamas. Hamas sender bomber til Israel, det liker ( naturlig nok) ikke de. En israelsk familie ble brutalt drept i en bosetting sist uke, og palestinerne fikk skylda. Nå er det visst en mann fra Thailand som er den skyldige. Det hindrer ikke bosetterne her i å " ta igjen" overfor palestinerne, og dessuten resulterte det i at den israelske regjering bestemte seg for å bygge 100 vis av nye bosetterboliger. Fred??? Nei, det ser dårlig ut. Det som ER bra, at unge palestinere over hele Vestbredden demonstrerer for forsoning mellom Hamas og Fatah. Håper at det på sikt kan ha en positiv innvirkning.

Takk og pris for at jeg ikke verken er eller vil være politiker, aller minst her nede!

Jeg fikk noe å tenke på her forleden: En muslimsk gutt herfra som spiller fotball, hadde sammen med laget sitt fått tillatelse ( av Israel) til å reise til Tel Aviv på en turnering. Han- og-mamman, var så lykkelige! Gutten hadde sett sitt hjemlands hav- Middelhavet- for aller første gang.

En annen pappa sa imidlertid at han aldri ville søke Israel om tillatelse for sin sønn til å besøke deler av eget land. Det var å krype for okkupasjonsmakten. Jeg forstår begges tankegang.

Her rister de meget forundret på hodet når jeg forteller at jeg kan reise Europa rundt uten engang å vise pass!