DEHEISHA

Kjære blogglesere.
Dersom dere savner bilder på bloggen min, så har det sin naturlige forklaring: Den lille og svært nødvendige koblingsledningen ligger trygt igjen hjemme på Hamar. Men, kanskje Martha har en å låne meg. Jeg treffer henne til helga, så vi får håpe.
Dagen i dag har jeg tilbragt i og ved Deheisha.
Føørst og fremst har jeg handlet en masse nye broderier! Håper at noe faller i smak for noen av dere. Jeg planlegger å ha stand på Erik Fosse-arrangementet i Rådhuset den 16. mars. Løp og kjøp!!
Jeg har også truffet noen av de damene som broderer. Ei som heter Monah, kikket på den veska jeg bhar gått med i vinter, og fortalte at den hadde hun laget! Alle har sin stil og sitt særpreg.
Jeg tror at jeg har nevnt en familie som har det ekstra ille. mor, far og 6 barn på 15? kv. meter. Jeg var der i dag, og fikk servert sterk arabisk kaffe sittende på gulvet på en tynn madrass. Mammaen heter Jehad. Jeg ga henne de pengene jeg fikk ekstra av dere ved forrige salg. Dessuten fikk de strikke-lappe-teppet jeg har laget.( jeg sa at det var fra mine venner, mange har jo bidratt med garn) Begge deler ble veldig godt mottatt, og Monah ønske seg tilsvarende teppe. Strikk lapper, folkens!
Det mest utrolige er den gjestfriheten og gleden de viser for den minste ting.

Jeg har en slags ide om å få til en fadderordning for Jehad og hennes familie,men det skal jeg komme tilbake til. Saken er at de nå har blitt tildelt ca. 100 kvadratmeter land like utenfor leiren. Der kan de sette opp et lite hus når/ hvis de får økonomisk hjelp til byggematerialer. Jobben vil i så fall bli gjort på dugnad. Det kunne vært fint å bidra med litt...

Etterpå var jeg på kranselag. En fetter av noen hadde fått opp taket på det nye huset sitt, og alle ble buden på fest, Ris og LAM!! voila.
Så gikk turen ned til vakre, gamle mor til Nisreen. Hun er en av de som pusser nøkkelen til gamlehuset sitt fortsatt. Hun er utrolig varm, -gammel som sagt, tjukk og tannløs, men full av styrke og vennlighet. Jeg føler at jeg blir mottatt som en kjær venn. Folk kom og gikk selvfølgelig, og nesten ingen snakket engelsk,- men klemmer og kyss på begge kinn er ingen dårlig erstatning.
Nisreen kom og tok meg med, denne gangen til en søster. Mer kaffe og te. Vi var 5 arabiske kvinner + meg i et rom,- damene snakket høyt og intens mens jeg strikka,- når sant skal sies så fikk jeg assosiasjoner til en hønsegard..

Nadji, lederen på Phoeniq senter, har reist til Jordan i dag. Han er svartelistet av israelerne, men via noen som kjente noen som kjente noen, kom han over til Jordan. Han skal på en kongress, og etterpå drar han til Italia, Frankrike og kanskje Norge! Det ville glede meg umåtelig hvis jeg kunne treffe han på hjemlige trakter! Han skal hele vegen være med på div. arrangementer/ møter.
Jeg lærte forresten i dag at de mest vanskeligstilte i Deheisha får matforsyninger fra UNWRA hver 3. mnd. Maismel, olje, sukker, litt kylling + noe jeg ikke husker. Nå har de vært i leiren i over seksti år, og fortsatt er situasjonen slik, det er en skam!
Det er mye uroligheter her nå,- demonstrasjoner, steinkasting ( palestinere) gummikuler og tåregass( israelere) Folk tror det vil bli verre.

Nå skal jeg gi meg. Norge har som bekjent tatt en gull og en bronse i dag, så da trenger jeg ikke å passe på radiosendingene lengre.