torsdag 18. februar 2010

Kvinner

På denne kanten av verden har klokka blitt fem på 10 på kvelden, og jeg har akkurat hørt på radio en glad Tora Berger bli gratulert med olympisk gull. Heia!
Olympiske leker gjør meg litt scitzofren,- hele dagen er jeg i Palestina, men på kvelden er jeg i Norge/ Vancouver.
I går gjorde jeg derimot et nytt og hyggelig bekjentskap med ei spansk dame,- Erika fra Pamplona. ( det er den byen med okseløp i gatene).Erika er journalist og free-lancer og +/- 30 år. Siden 2008 har hun gjort som meg og bodd her nede i perioder, men i motsetning til meg som bare kan motta penger fra NAV hver måned, må Erika selge artikler til ulike magasiner for å livnære seg. Erika er ei kjempekoselig dame, og også venn av Mike og John oppe i souvenirbutikken i Betlehem. Opplegget nå var at hun skulle lære Mike spansk, og han skulle lære henne arabisk. Undervisningen foregikk på engelsk ute på gata med div. tilhørere rundt, en flott form for voksenopplæring!
I dag har jeg vært i Deheisha. Godt å komme dit igjen og treffe gamle kjente! Jeg satt lenge og snakket med Suheir, det er hun som organiserer broderiene som kvinnene lager. Suheir skal til Paris på en stor kvinnekonferanse i begynnelsen av mars. Der skal hun snakke om kvinners situasjon i flyktningeleirer. Det kommer også kvinner fra leirer i Libanon, muligens fra Rashediah. Suheir er tøff og svært engasjert og vil sikkert gjøre et sterkt inntrykk. Hun snakker ikke fransk, men det blir brukt tolk.
Alle 4 ungene kom og gikk. Mourad, den eldste sønnen, som nå er i gang med siste semester i sin sosionomutdanning, snakket svært ivrig med sin mor og søster om ett eller annet på arabisk, og jeg forsto selvfølgelig ikke et kvidder. Jeg sa imidlertid på engelsk at sjøl om jeg ikke forsto, så syntes jeg det sto skrevet over hele ansiktet hans at han var forelsket. Mor og søster brølte av latter, Mourad ble rød som en tomat. Joda, det stemte det.Gutten hadde stjerner i øya, og skulle kanskje vise frem dama til mor og far dagen etter. Jeg har sagt det før, - den viktigste kommunikasjonen er språkløs!
Etter middag og kaffe og røyk og avtaler om broderier, kjørte eldste datter Haneen meg hjem. Hun er en skjønnhet med et ferskt førerkort og pappa Najis bil. Jenta snodde seg med utrolig sikkerhet gjennom smugene i Deheisha og tok meg elegant hjem. Haneen er på andre året av sin medie/ foto- utdanning. I dag hadde hun hatt deleksamen og fått A.
KVINNER, sier nå jeg bare.
Nå skal denne kvinnen her drikke hvitvin og høre om skiskytergutta kan matche jentene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar