Turen nedover i går gikk greit, og Airberlin kan anbefales på det varmeste. Billig, presis, og med utmerket service.
Som alltid så grudde jeg meg til utspørringen på flyplassen. Jeg hadde laget meg en historie på forhånd som jeg presenterte for den mannlige vakten, og den gikk som smurt: Hvorfor er du her? Jeg skal besøke gamle kirker. Hvor da? Både i Jerusalem og oppe i Acre. Acre? Ja, eller Acco, som dere kanskje kaller det. Reiser du i en gruppe? Nei, alene.Hvor lenge skal du være her? Det er noe usikkert. Jeg er pensjonert og liker å reise. Dessuten håper jeg å kunne skrive noe om ulike kirker. Skal du til Acco i dag? Nei, bare til Jerusalem. Skal du bo på hotell der? Nei, jeg blir mottatt av menigheten. OK. Pang, pang, stempel på 3 mnd. visum. Ja, sånn omtrent foregikk det. Det tok max 5 minutter, og jeg var i Israel.
Kjære venner som planlegger tur: Dere skal være en uke og trenger ikke å lage historier, Israel vil gjerne ha vanlige turister, men ikke slike som meg,-må vite.
Så vandret jeg ut av flyplassen, fant meg en egnet sherut som i øspøsende regnvær tok meg til Jerusalem hotell i Øst-jerusalem.
En taxi svingte samtidig opp foran hotellet, og han kunne ta meg helt hit, så jeg takket -ja- og han lempet bagasjen inn i bilen. Det jeg derimot IKKE gjorde, var å avtale pris. Dumt. Det ble dritdyrt,- pruting kom ikke på tale. ( Jeg burde vite bedre)
Her ble jeg mottatt med åpne armer, en grønnsåperen leilighet med oppredde senger, nytt teppe på gulvet og deretter mat og kaffe. Lucky me.
Sovet godt i 10 timer, og våknet spent på situasjonen i Egypt. Nedtur!!
Ja, ja.
Nå er jeg snart klar til å gå ut. Gleder meg. Sola titter fram.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar