Ektefelle og selskap og slikt

På fredag kom Kjetill, og flyplass-folka hadde vært OK. Det er alltid spennende på Ben Gurion.
Nå har vi brukt dagene til å besøke venner her og der, og til å være med på forlovelsesinngåelse med fest. Jeg har vært på en del slike sermonier, men for han var det første gang.
Det var huseiernes yngste sønn som forlovet seg etter alle kunstens regler. " Bare" 150 gjester. To gresk- ortodokse prester sto for selve inngåelsen med mye sermoni og mange velsignelser. Den kvinnelige delen av paret,- nydelige Shofia,- var iført det jeg vil kalle brudekjole uten slør, og bar en bukett med røde roser. Alle var glade, og så var det mat-dans-mat-dans, dans, dans. Drikkevarer er mineralvann, øl og arak.
Vi satt sammen med folk jeg kjente fra før, og hadde det hyggelig på alle vis. Jeg visste jo på forhånd at det ikke ville bli servert vin, men var tross alt litt skuffet over at hovedretten til middagen var kylling også denne gangen. Skjønner ikke at folk ikke blir lei kylling!!!!
Kjetill tok mange bilder, så vi får se om jeg klarer å få de over på PCn.
Jeg har kanskje sagt det før; her er det foreldrene til sønnen som bekoster forlovelse, husvære og bryllup. Noen ganger kan sønnen selv være med på moroa, men det er foreldrenes ansvar. Så, nå har mine kjære huseiere ett år eller to på seg til å sørge for husvære til det nye paret. Det kan være alt fra et rom i huset ( det er de med dårligst økonomi, selvfølgelig), til et stort og prangende hus. Som oftest- blant de jeg kjenner- blir det en form for påbygg på et allerede eksisterende hus.

I går satt vi hos Huda på sykehuset noen timer, og fikk samtidig god tid til å snakke med noen av sønnene hennes, både om livet i sin alminnelighet og om politikk i særdeleshet.

Jeg har gått til innkjøp av mange nydelige oliven- smykker, det skal bli fint å selge på Hamar, og jeg skal også handle inn flere nye ting.

Nå på mandag morgen har Kjetill reist opp til Ramallah for å ordne seg et visum til Jordan, jeg skal på fysikalsk behandling, og så venter to vennetreff senere i dag. Det er så mange vi skal rekke på de få dagene han er her.
Altså: ingen spesielle ting her fra Midt-Østen denne gang, bare de vanlige dagene sammen med vanlige folk. Og sola, den skinner.