Akk, ja. I kveld har jeg fått en lang, meget åpenhjertig og ganske så personlig betroelse fra en ung venn.
Riktignok kjenner jeg han ganske godt og har besøkt familien hans. Han er en av mine yndlingskelnere, men likevel.
Det handlet om røykeslutt, om ekteskapet og om alkoholforbruk.
Som kjent drikker muslimer sjelden i offentlighet, det er mot Koranens ord. Imidlertid så skjer det jo en del saker som er " unntatt offentlighet".
Dere skal slippe å høre hele historien. Jeg bare konstaterer at min ærlige og herlige venn også har sine " svin på skogen".Dvs; det uttrykket passer svært så dårlig - svin- er mer tabu enn alkohol, men whisky er jo så godt..noen ganger. Akk ja.
Jeg ble utrolig imponert over meg selv på samme restaurant.
Hør bare: Ana bidi kahoa arabie bidin sukar, min fadlek. Yes!! Jeg fikk min arabiske kaffe uten sukker! Wow- det tok da ikke så mange år!
Etterpå ba jeg om mteke, og askebegeret kom. Selvfølgelig takket jeg pent på arabisk: Shukran ktir. Kanskje om en sånn cirka 20 år til så kan jeg føre en enkel samtale..
Tidligere i kveld, da jeg bestilte vin (nbid) spurte kelneren om jeg ville ha " o bird may" ( kaldt vann) også, og jeg svarte klart og greit at det ville jeg ikke ha i dag, takk. På arabisk. Wow.
Som sagt, om tjue år, Insh Allah.
NB: Jeg har hørt løse rykter om at noen lærer fortere enn meg (?)(?)
Kjære datter og andre som KAN dette her: Ikke kikk på detaljer da, jeg forsto og ble forstått,
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar