VALG

Ja, så er altså valgets resultat endt med en blå-blå regjering samt en samarbeidsavtale som stiller mange spørsmålstegn, og noen få avklaringer. Jeg forsøker å se resultatet med palestinske øyne, men innser at jeg ikke har godt nok grunnlag for å danne meg noen kvalifisert gjetning om hvordan det er. Den palestinske virkelighet er så uendelig fjern fra den norske.
I de to ukene jeg har vært her til nå, har fokuset vært på skyhøye sykehusregninger, manglende tillatelse for pårørende å besøke sine nærmeste på sykehuset, manglende lønn for de som er i arbeid, og manglende arbeid for så veldig mange. I tillegg kommer den store forskjellen på privatskoler og offentlige skoler både når det gjelder kvalitet og økonomi. Som jeg vel har sagt før, - folk gjør alt de kan for å holde ungene på private skoler, men det koster skjorta.
I dag har som kjent USA mislykket i å få godta et statsbudsjett, mye på grunn av Obamas helsereform. Jeg er rimelig sikker på at folk her svært gjerne ville hatt en slik helsereform,- tenk å kunne få nødvendig behandling uten å ha en masse penger!!!

Tilbake til den nye norske regjeringen,- jo,- jeg gruer meg til å få Frpfolk som ministre. Kanskje var det lurt av Venstre og KRF å holde seg utenfor,- men likevel. Det eneste jeg har fått med meg som sikkert, er at Lofoten, Vesterålen og Senja er fredet i 4 år, og det er utmerket. Så ble jeg først så glad fordi det ble sagt at lengeværende asylbarn nå skulle få bli,- men dette viste seg jo å ikke være så opplagt. Nå er det visst ikke barna, men det landet de kom fra, som blir utslagsgivende.
Det blir en uklar og spennende tid fremover, med eller uten hjemmebrenning eller noen av de andre viktige Frp-sakene....
Både i Norge, her i Palestina og i USA skulle jeg ønske at " -eg tykkje støtt at det høve best å hjelpa den som det trenger mest",- var det som var gjeldende politikk. Slik er dessverre ikke verden. En verden jeg sjøl er en del av,- en god venn himla med øynene da jeg kjøpte tunfisk til husets katt. Var det ingen grenser for sløsing?? Hm.

Jeg prøver å strikke litt, men her på disse kanter er det kul krampe å få tak i tynne strikkepinner og skikkelig garn. Nå sitter jeg her med ekkelt syntetisk garn og pinner nr. 4. Det blir ikke pene plagg av slikt- mener nå jeg. Skal forsøke oppe i Ramallah en dag.

Min kjære Huda er på bedringens vei, og utskrevet fra sykehus nr. 3. Den siste operasjonen snudde sykdomsbildet, så nå tør vi håpe på stadig bedring. Neste skritt er å forsøke å finne en leilighet til henne og yngste sønn. Jeg håper det går!!! Det handler ikke om manglende leiligheter, men - som alltid - om mangel på penger. Hun har "bare" tatt vare på og oppdratt 8 unger ++ og er syk, men her gis det ingen uttelling. Jeg fikk vite at muslimske barn forplikter seg til å sørge for økonomien og omsorgen til foreldre over 60 år. Det er nok mye bra i det sånn prinsipielt, men når arbeidsløsheten er som her og alt bare blir dyrere hele tida, så er det lettere sagt enn gjort. De kristne her har noen aldershjem, men også for de er det skikkelig nedtur å ta en forelder dit.
Hjemmebasert omsorg har ingen hørt om.
Ja, ja. Dette ble bare noen ustrukturerte tanker om samfunn og slikt.