Dagene som kommer og går og som ER livet.

Følgende hendte for noen dager siden, men likevel. Jeg startet dagen med å ligge rett ut og høre på en spansk smør-tenor som sang om hjerte og smerte. Det passet godt, jeg var til behandling hos fysioterapeut dr. Issam i Souq Asab. For en times vondgod behandling med varme, oljemassasje, ultralyd og kortbølgebehandling, betalte jeg 75 kroner. Da var smørsanger og arabisk kaffe inkludert.
Våren har forsvunnet herfra nå, og jeg hadde kledd på meg alt for lite, men trengte mer garn. Trygve og jeg beveget oss sakte, men sikkert gjennom souqen i Betlehem, men jeg frøys. Altså stupte vi inn i en butikk hvor jeg handla tjukk og ikke så aller verst jakke og et par sokker og betalte 30 NIS. Nei takk, det skal IKKE pakkes inn. Rett på. Godt og godt.

Garnmannen min,- byens enste,- har en butikk på størrelse
med 1/10 Brustadbu, og det er ting og tang absolutt over alt- opp til taket. Gulvplass? Kanskje 1 kv.meter. Han er stor på lisser og stæsj og knapper og slikt, men mht. garn så har han akrylgarn, og dessuten akryl og akryl. Jeg kjøpte likeså godt akryl, jeg. Blått med glitter i.  Garnmannen ønsket meg velkommen tilbake. Vi har blitt kompiser han og jeg etter hvert.
Nå skal det bli skjørt størrelse 3 år.

Det har vært et voldsomt uvær her noen dager nå. Pøsregn, vind, torden og lyn. Alle hilser det velkommen, bortsett fra klissvåte turister på kort besøk. Jeg holder meg innendørs så mye som mulig og nyter varmeovnen min.
Nå er visstnok det meste over, og temperaturen går smått om senn oppover. Sist natt var det meldt om fare for snø oppe i Beit Jala.... Syden? Oh no.

I dag har jeg igjen hatt kjempekoselig besøk fra Norge; vår gode venn David med søster og far. Kaldt i været, men opphold. Vi gjorde de obligatoriske tingene her i Betlehem, og tilbragte mange timer sammen med lunsj og samtaler og de fikk også hilse på noen av mine gode venner og jeg fikk snakket om mitt kjære Palestina. Det er Davids tredje besøk her, men for de to andre var det første gang. Jeg liker så veldig godt å ta imot venner her!!
Etterpå klippet og farget jeg håret,- gjett om det var påkrevet...Frisøren er arameisk kristen, en av de få familiene her.
Drosjesjåføren som tok meg hjem, derimot,- var beduin. Han fortalte at han bodde i en leir borte ved Herodion( for de av dere som er kjent). Telt var varme, sa han,- der fyrte de med ordentlig ved, steinhus var bare kalde. Sjefen i leiren var en mann med 2 koner og 22 barn. Javel, ja, sa jeg da.
Personlig er jeg glad for å slippe både telt og 22 barn her nå.
Kaldt er det likevel her i steinhuset mitt, jeg trenger ikke å sette hvitvinen i kjøleskapet for å holde den kald. 
Nå venter dyna.