SYKEHUS OG SLIKT

Sommeren 2012 ble jeg i hui og hast sendt til sykehus pga. magesmerter. I Sevastopol. Jeg blir minnet om de i disse dager når Sevastopol er i nyhetene mange ganger daglig.Sykehuset der på Krim var et høl, fullstendig nedslitt og med utrangert apparatur, men med dyktige fagfolk ( tror jeg). Hvis noen lurer på hvordan jeg i all verden kunne havne i Ukraina, så var det fordi Kjetill og jeg var på elvecruise der. Legen på båten vår ( som viste seg IKKE å være lege) var sørpe full. Nå ja, jeg er fortsatt blant dere. 

Det statlige sykehuset her i Betlehem er ikke fullt så ille som det ukrainske, men det ligner en del.Jeg har vært der mange ganger. Ikke fordi jeg er syk, men fordi min kjære venn Huda går til nyredialyse flere ganger i uka.Jeg var der i går igjen. Dialyserommet har plass til 8 liggestoler og-hurra-noen stoler er byttet ut siden i oktober. Midt på gulvet står det et digert plastikkspann hvor man kaster brukte slanger etc. Malinga flasser av veggene. Det som likevel er det tristeste, er at jeg kjente igjen nesten alle ansiktene der siden sist jeg var her nede. Kvinner og menn, unge og gamle. Dialyse tre eller fire ganger i uka. Hver behandling tar omtrent 4 timer, så med reisevei så går nesten halve uka bort. Transplantasjon er uaktuelt. Det koster visstnok borti 100 000 kroner, og det er det ingen som har. Det er ikke lett å være syk, og mye verre er det når det ikke finnes penger til helbredende behandling. Det er dårlige framtidsutsikter.

Lunsjen i går ble inntatt på Singer Cafe i Beit Sahour, dit jeg dro sammen med Baha. Vi fikk hilse på lille 2 uker gamle Louisa og stolte, glade og slitne foreldre. Louisa har foreløpig ikke funnet ut at natta er til å sove, men hun er et meget vakkert og velskapt barn.Hun ble født på sykehus på den israelske siden av muren, og har dermed bedre rettigheter enn om hun skulle vært født her.

Et annet par jeg kjenner, fikk sitt første barn for en måned siden. Faren er fra Øst-Jerusalem,moren fra Beit Jala, altså fra den palestinske siden. De valgte å flytte nordover til Nazaret før fødselen. Ikke fordi det var et ønsket bosted, men fordi babyen da ville bli født i Israel og altså få bedre rettigheter i livet. Et alternativ var å flytte til Jerusalem, men der er boligprisene kjempehøye.
 Så vidt jeg vet,er det farens "status" som bestemmer hvem som kan flytte hvor.(?) Reglene er infløkte. Hvorvidt den lille frøkna nå har israelsk statsborgerskap eller bare permanent oppholdstillatelse, glemte jeg å spørre om. Så, nå kjører pappaen to timer hver vei for å komme på jobb. Det er ikke enkelt å være palestiner.

Jeg har igjen vært dum nok til å kommentere noe på MIFFs hjemmesider. Ifølge dem så er det bare israelere som sliter, og bare palestinerne som er slemme. I går var det ei som påsto at jeg løy, og som mente at jeg ikke var her nede i det hele tatt. Jaja men, da er man opprådd for argumenter. Så,- nå dropper jeg MIFF en stund. Jeg liker svært dårlig å bli kalt løgner, men uttalelser fra de folka har neppe injurierende kraft. Vedkommende som kalte meg løgner, er psykiatrisk sykepleier.....

Våren rykker nærmere på mine kanter. Vi har hatt ørkenstøv i lufta et par dager nå, men i dag er det blå himmel. Det har ikke regnet her på hele vinteren, sier folk,- bare kommet litt snø. Sommeren skal nok bli svært tørr og vannløs. På andre siden av dalen, i bosettingen Har Homa, er det nok vann.
This is Palesine.