Skilsmisser med mer.

Jeg har i de siste ukene blitt fortalt mange tragiske skilsmissehistorier. Ulike historier,- men også veldig like: Den muslimske mann har ALLE rettigheter ved en skilsmisse, kona har ingen. Er hun heldig, får hun beholde barna.

Historie 1: Han var politisk aktiv, og gikk ut og inn ( mest inn) av israelske fengsler.Hun holdt det gående hjemme og fikk bygget et hjem for seg og de etterhvert fire barna.Etter 20 år, takket han for seg. Hun og ungene måtte flytte ut, han flyttet inn i huset med ny dame. Hun bodde tre år hjemme hos sin mor med ungene før hun møysommelig ,- og etter et psykisk breakdown,- klorte seg videre i livet.
Historie 2: Hun hadde utdannelse, han ikke. Han begynte å studere mens hun forsørget de. De planla å kjøpe seg hus, og hun gikk i banken og lånte 50000 dollar. De hadde to små barn. Samme dag som han fikk sin master, tok han pengene + alt annet og gikk.
Historie 3: Paret hadde 4 barn; 4 år, 3 år, 1 år og 4 dager gammel baby da han sa takk for seg.Hun flyttet inn til sine foreldre. Han lagde masse krøll, bl. annet så prøvde han å kidnappe de,- det var politi og redsel og baluba.
Historie 4: Paret hadde kranglet,- hun tok de to ungene og reiste hjem til sin mor. Uken etter var han gift på nytt (!) Hun måtte da flytte inn i underetasjen på deres tidliger felles hus, den nye kona overtok resten av huset.

Som dere jo skjønner, så er dette historier fortalt av henne, eller hennes familie/venner. Likevel, det er mye som er helt på trynet med systemet her.

Mannen får skilsmisse der og da hvis han går til muslimsk råd og sier fra. Det finnes en ordning hvor mannen skal pålegges å betale for ungene, og også for kona hvis undene er små,- men den ordningen er stappfull av hull. Minstebeløp å betale er 300 NIS i måneden, altså 10 NIS om dagen. Med 4 barn får du da tre kroner og femti øre per barn per dag og kan kjøpe alt du ser..
Muslimsk råd består av bare menn.
Hun som blir forlatt, får også stemplet " dårlig kvinne".
Det minner meg sørgelig mye om Norge for 200 år siden.

Selvfølgelig lurer jeg på om de muslimske mennene er så utrolig mye mindre ansvarsfulle enn norske menn. Jeg lurer på om systemet skaper mannen, eller om mannen skaper systemet,- og jeg har ikke svar.

Heldigvis kjenner jeg en mann som er skilt/gift på nytt, men som har de to ungene hos seg på omtrent halv tid, og som betaler for dem pluss for ex-kona og stiller opp med presanger og ekstrautgifter og slikt. Kanskje de fleste er slik? Jeg vet ikke det heller.

Igjen må jeg tenke på min venn Mike da vi diskuterte kvinners rettigheter. Mike er ung og han er kristen. Han sa: Jeg synes jo, og skjønner jo at kvinner og menn skal ha samme rettigheter. Det er bare det at jeg drar på en ryggsekk med hundrevis av gammel tradisjon, den er det ikke lett å kvitte seg med."

Jeg tror forøvrig at de kristne gjør det på en annen måte, dvs. jeg vet ikke om de får skilsmisse??? ( jeg vet at kirkene har mere penger å gi til fattige familier)

Ja, ja. Dette var jo en deprimerende måte å begynne en solfylt dag på. Det er bedre å fortelle at jeg i går hentet en kjempepose med ull-tove-ting som jeg håper at hamarsinger vil kjøpe til jul!  Som jeg har nevnt før, så er produktene laget av psykisk utviklingshemmede.

Det går veeldig smått med "arabiskstudiene" mine, men jeg strikker mye!!
I dag skal jeg ha middagsgjester igjen, biff med løk denne gangen.

På søndag skal noen av oss reise ut til en landsby som heter Abudjeen og besøke folk, mellom andre en ung og kjekk og intelligent kar som er døvstum og analfabet. Han livnærer seg utmerket ved å lage olivensuvenirer, men kan ikke lese og skrive. Opplæringstillbudet for funksjonshemmede her er elendig, alt skjer via veldedige organisasjoner.

Det er meldt regn og kaldere, men fortsatt klarer jeg meg godt uten dyna som ligger i skapet og venter på meg.