Torsdag 13.oktober. Det første jeg ser når jeg våkner om morran, er et digert oliventre som står kloss inntil soveromsvinduet mitt. I år bærer det godt, og er snart klar til høsting. Olventreet,- det hellige treet, har alltid vært -og er -selve livsnerven for palestinske bønder.Oliventreet er mer enn et tre. Det forteller om tradisjon, kultur, tilhørighet, om tider og generasjoner som har vært og som skal komme. ( hvis det da blir noen igjen når Israel er ferdig med sine herjinger).
Det skjer ikke de store tingene på en fredelig dag på landet. Jeg leser aviser og NRK - nyhetene + Maan News, drikker kaffe, tar livet med ro. I dag ble jeg bedt opp på lunsj hos vertskapet, og menyen var? O ja, kylling og ris-, men i en ny og nydelig variant med masse grønne grønnsaker som heter noe jeg slett ikke husker.
Dessuten har jeg vært i Souq Ashab og handlet, blant annen en boksåpner som fungerer, og et dobbeltstøpsel. Her skjer det store ting!!
Det beste er nå likevel at jeg nå kan vegen til restaurant Citadel! Alle dere som vet om min manglende evne til å finne akkurat denne restauranten: Yes og yes, endelig har jeg skjønt det!!!. Det har ikke tatt så mange årene. Jeg har også omsider forstått at Citadel heter Cala på arabisk, og at alle de lokale bare bruker det navnet.Så neste gang dere kommer, venner,- da skal jeg uten å blunke ta dere med dit.
Her hjemme har jeg matet den stakkars bikkja som står der i sitt korte band år etter år. Jeg sniker til han noen godbiter, litt kjøtt og bacon og kaldt friskt vann, så vi er bestevenner nå.
Vannet er dyrebart her. Jeg leste i dag at mens jødene både i bosettingene og i Israel forbruker 120 liter daglig i snitt, så forbruker palestinerne 18 liter.
Da er det kanskje ikke underlig at det er tilnærmet umulig for palestinerne å dyrke noe som trenger vanning, og det er heller ikke underlig at grunnvannet stadig synker pga. alle brønnene som jødene borer. Hvis(når) vanntilførselen stopper her, så kan man kjøpe mer, men til skyhøye priser.
Grønnsakene jeg kjøpte i dag, var i hovedsak israelske.Her er det kav umulig å boikotte israelske varer, i Norge går det heldigvis greit. Prisen her er det ikke noe å si på (etter min pengepung);4 epler,3 store tomater og 2 ekstra store paprika- kostet 4 shekel.
Jeg har kjøpt meg den nyeste Margaret Skjelbred- boka på lydfil, -rart at det går an, forresten. Den er knakende bra, jeg må tvinge meg selv til ikke å sitte og lytte kontinuerlig.Dessuten har jeg funnet en amerikansk radiostasjon på lap-topen som sender bedehussanger døgnet rundt, lucky me.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar