11.mars

Martha fyller 27! Vi har pleid å kalle henne for babyen vår, men...
Jeg blir som alltid svært nostalgisk når en av ungene fyller år, men dere skal slippe å høre alt om " gamle dager". Sukk, sukk.

Det er vår og vakkert i Palestina. Ønskene mine sto mellom tur ut og ski på radioen fra Norge, og jeg fant vel en mellomløsning. På servisen til Betlehem fikk jeg hyggelig og overraskende telefon fra svigerfar Arnold. Takk!
Jeg var på veg til SOS Childeren`s village. Jeg har en god venn der,- Abdallah,- nå hadde jeg mistet telefonnummeret hans og tok eller turen for å se om han var å finne. Det var han! Han hadde akkurat kommet fra studier på universitetet her. Han er snart ferdig med en 3 årig utdanning i økonomi og regnskap, noe han tar i tillegg til jobben på SOS.
Så ble det kaffe og møte med mange andre, og så ble jeg buden på makloube. Er det noen sak.

SOS barnelandsbyer er en verdensomspennende organisasjon, og har altså en avdeling her samt en i Gaza.
Landsbyen her beboes av 120 barn fordelt på hus med 9 barn per mor. Jeg var et par timer i ett av hjemmene hvor Fadja var mor til 9 foreldreløse mellom 6 og 13 år. Fadja er utdannet sosialarbeider og har vært i jobben i 21 år. På veggene hadde hun mange skrytebilder av tidligere barn som hadde giftet seg, tatt universitetsutdanning og blitt foreldre.
Hun er ei flott dame! De 9 ungene svermet rundt- lekte-hjalp til- spilte dataspill- ordnet med mat og med klær og hjalp hverandre. Blide og glade og vel-organiserte. Noen av de ville vise meg hvor flinke de er i engelsk! En utrolig gjeng.
.En av ungene hadde kommet som baby, den sist ankomne var jeg jente på 13 som hadde kommet i august 2011. Det er nok ikke bare bare.Nå er ikke alle barna foreldreløse heller, i noen tilfeller er det forhold i hjemmet som gjør at de kommer til SOS.

Det ble kvelden før jeg ble kjørt hjem igjen.
En fin dag.