GODT GJORT

Jeg treffer iblant folk her nede som er veldig åpne og sjenerøse når det gjelder å samarbeide med israelsk opposisjon. Det er så bra! Det finnes jo heldigvis en opposisjon i Israel, selv om den lever under trange kår. Jeg må tilstå at jeg blir mer og mer skeptisk til alt som smaker av Israel, og det er veldig dumt.
Jeg ser sammenhengen; mine møter med israelere( les jøder) er skjeldne og overveiende negative. Selvfølgelig finnes det mange flotte jøder - selvfølgelig finnes det mange som ser begge sider av konflikten og som uttrykker det i ord og gjerning. Ære være alle de.
Mine møter med jøder er først og fremst møter med soldater og settlere.Det er opprivende, negative og provoserende møter. Alltid.
Gang på gang uttrykker disse folka en svært nedlatende og til dels truende holdning. Hva slags opplæring/ oppdragelse ligger bak? De er da ikke født sånn?
Eksempler fra den siste tida:
1) En gruppe er i Hebron,- i den delte gata. Det er en palestiner i gruppa. Han spør soldaten som står vakt om han får lov å krysse gata sammen med resten av gruppa. " If you say - please - you might be allowed" var svaret.
2) Vi passerte et sjekkpunkt forleden. De to soldatene gransket meget nøye passene våre opp og ned. Lenge. Så spurte de Martha, - er du russisk? -Nå står du med mitt norske pass i handa, - sa Martha,- hvorfor i all verden spør du om jeg er russisk?  Åj, da, -sa soldaten,- hva er det du er så opphisset over- skal du ikke ta det litt med ro? Jeg kan beholde deg og passet ditt en time eller to hvis jeg vil, vet du.
Værsågod - svarte Martha.
 -Vi skal vel heller være fornøyde, ikke sant- sa soldaten. Of course. Have a nice day.  
Jeg blir IKKE vennligstemt av slike episoder.

I tillegg hender det at jeg har ork til å gå inn på MIFF sine sider, og se deres kommentarer om ulike situasjoner, men da blir jeg enten veldig trist eller veldig forundret. Det er aldeles utrolig hvor ulikt det går an å se på verden!!
Her i forrige uke leste jeg at et "bevis" på at Palestina ikke finnes, er at det arabiske alfabetet ikke har tegnet -P-. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Dersom man ikke vet at Palestina heter Filistiin ( sånn omtrent- arabisk har ikke vokaler heller), så er det ganske drøyt å bruke manglende lydtegn som bevis.
Dette var morgenens hjertesukk. Jeg har starta på min siste uke her nede, og har begynt å grue meg til alle avskjedene.  Dessuten må jeg lage meg en plausibel forklaring til bruk på Ben Gurion- uten å juge(?), det er alltid en utfordring.
Ha en fin vårdag i sola.