Back in business

Sånn! Overskriften var kanskje litt i meste laget, men nå kjenner jeg at verden begynner å fungere igjen. Riktignok var det litt duskregn da jeg tidlig i morges dro til gudstjeneste i den lutherske kirka her i Beit Sahour, men etter det har alt blitt så meget bedre.
Jeg overvar en meget hyggelig gudstjeneste med påfølgende kirkekaffe, Presten,- Imad,. skulle etterpå i dag reise til Norge og besøke venner i Oslo og Bodø.
Det var et par amerikanere i kirka også, så vi ble hjulpet med bibler og salmenummer og slikt. Tror ikke de gjør slik i Norge(?) Jeg fikk assosiasjoner til et besøk i Martin Luther Kings kirke i Atlanta for mange år tilbake. Også der fikk jeg opplevelsen av vennlighet, velkomst, interesse,- men ikke nysgjerrighet.
Den siste salmen kjente jeg godt melodien/ teksten  på, så jeg sang gladelig med på norsk. Godt.( men neppe særlig vakkert)

Jeg traff også en trivelig mann som driver et senter for barn med psykisk utviklingshemninger, han skal jeg ta fornyet kontakt med.

Jeg har spist mengder av Shis Barak til lunsj oppe hos vertskapet!! Munira er en kløpper med den retten. De er så fine- vertskapet mitt. De har to barnebarn,- hvorav ett på bare 6 uker. Den eldste er sånn cirka 5, og er når sant skal sies usedvanlig bortsjemt og ganske ..... Jeg sier ikke mer. Han er litt i tyngste laget, men bestemor mater han med skje og lokker han og leker mat inn i han... " Kanskje han ikke er sulten i dag", sa jeg, men møtte ingen forståelse. BARNET MÅ SPISE. Ok.

Etterpå der var det skiskyting på radio med hvitvin til,- og så en kjempekoselig telefon fra søster Kari og mailutveksling med Martha ++

Klokka 18: Bursdagsfeiring for Kristel. En fantastisk oude- konsert med en proff musiker, masse kjentsfolk, småkaker og vin, stor stemning, elever fra Rønningen Folkehøgskole og en lang og fin prat med Kathrine fra Michigan. Hun jobber frivillig her med barn, og er som meg- helt hekta på Palestina. Hun har vært her i over seks måneder, og har fått fornyet visumet til 27. mai!!
Ei flott dame. Vi skal spise lunsj sammen en dag. Kathrine fortalte at hun kjente Martha!. De hadde fruffet hverandre under en olivenhøsting for 3 år siden, og var facebookvenner.
Jeg valgte å legge vegen hjem før en del av selskapet gikk videre til en resturant/ bar. Drosjesjåføren trengte ikke å bli vist veien hit, selv om jeg ikke kan huske han fra før. Greit nok, det.

En aldeles super dag. Livsåndene har våknet.