VÅRJEVNDØGN OG YOM EL UM

Godmorgen til vårjevndøgn! For meg er det årets fineste dag- sommeren overtar styringa-yes!
Her i Palestina er det også yom el um- hvilket er utlagt: morsdag.
Jeg var her på morsdag i fjor også, og da gikk det slag i slag med fester og feiringer. I dag blir det kanskje litt mindre, men jeg har et flott program i dag også. Det begynner klokka 11. Da skal jeg på "karnevalsfeiring" med 1.klasse ( 5-åringer) på skolen deres. "mitt" barn- Mhammad, stiller i dag som Spiderman.
Etterpå er det lunsj sammen med familien hans, og i kveld er jeg buden ut på middag av Raji og Abdallah,- de sier at jeg er deres palestinske mor.

Jeg har lyst til å fortelle litt om Mhammads mor- Amani. Hun er palestinsk, men født i Kuweit og er 28 år gammel.
Hun traff sin kjære mann Mahmoud tidlig i tenårene, og de kikka mye på hverandre lenge før det ble noe mer. Alle var happy da det gikk mot forlovelse og bryllup. Nå har de vært gift i 6 år.
I disse 6 årene har de bodd på ett rom samt en kjøkkenkrok i svigerforeldrenes hus. Et år etter vielsen kom Mhammad til verden, to år etter det så Huda dagens lys.
De lever av  den inntekten Mahmoud har som snekker. 110 shekel per dag. Hvis været gjør det umulig å jobbe, uteblir inntekten.
For et par år siden begynte Mahmoud å bygge egen leilighet. Hver eneste shekel ble lagt i prosjektet, men det gikk sørgelig smått, det var så lite å ta av.
I fjor ble Amani gravid- med tvillinger.
Det begynte å haste veldig. Omsider fikk de et lån som var til å leve med,og samme uke som tvillingene kom til verden, kunne de flytte inn.

I hele denne tiden klarte Amani å være positiv og å gjøre det beste ut av situasjonen. Hun klagde aldri, hun hjalp sin svigermor, hun forgudet sin mann og sine barn. Tvillingmagen ga henne mye ryggvondt, men Amani klagde ikke.
Ektefellen på sin side jobber dag og natt for familien. Når han kommer sliten og grå hjem fra jobb, løper ungene han i møte med jubel og han fanger en i hver av armene og bærer de inn.

Nå bor de i sin nye og fine leilighet og er svært fornøyde. Det er svært så lite møbler og slikt, men pytt pytt.

Det er et fredens sted å være. Tvillingene spiser og sover, de to største leker, Amani ammer når det trengs, lager mat, hjelper Mhammad med lekser, trekker te og prater, holder hjemmet skinnende rent helt uten stress og hever skjelden eller aldri stemmen mot ungene.
I dag er det Amanis dag!! Yom el um! Hun er min hverdagshelt.

Bildet jeg legger ut er tatt 10 timer etterat tvillingene kom til verden med keisersnitt.