"ALLE TIDERS TIRSDAG" ( FRITT ETTER STEINBECK)

Det kan kanskje virke som det skjer en masse her nede hver eneste dag. Slik er det ikke ( heldigvis).
Noen dager er meget slappe og ikke mye å skrive hjemmat om.
Gårsdagen- tirsdag- var derimot stappfull av opplevelser, selv om jeg ikke dro hjemmefra før halv ett.
Jeg hadde en avtale med ei dame som heter Ahlam,- en kontakt jeg hadde fått via Torill Eide. Ahlam arbeider ( gratis) med grupper av kvinner som ønsker mer utdanning og skolering; i første rekke for å kunne hjelpe egne barn med lekser. Det er undervisning i engelsk, arabisk og matte.
Ahlam er ei flott kvinne i 40 årene. Utseendet hennes er litt spesielt,bl. annet er nesa veldig skjeiv og rar.
Ahlam fortalte sin historie: 16 år gammel hadde hun vært med i en voldelig demonstrasjon mot israelerne. Hun hadde stått med en Molotovcoctail i hånden da hun ble tatt. Soldatene hadde slått ansiktet hennes mot en murvegg til det hadde fått helt i stykker, nesa var brukket og hun hadde aldri blitt som før igjen. Hun ble idømt 5 års fengsel, men slapp ut etter 3 pga sin unge alder. Men -sa hun-det kom ikke en lyd fra meg. Jeg er sterk. -
Nå hadde Ahlam fått MS,- men det hindret henne ikke i å arbeide for kvinnenes sak. ( you know, I`m strong)
Jeg skal treffe kvinnegruppa hennes før jeg drar hjem igjen,- kanskje kan jeg bidra med noe der.
Etterpå ble jeg med Ahlam bort til Tagreed( broderilæreren), hvor jeg fikk lunsj og dessuten kjøpte meg en vakker bluse.
Tagreed er vokst opp i Aida flyktningeleir her i Betlehem. Hun skulle dit bort med noen broderier, så jeg ble med. Jeg har ikke vært i Aida før, men har fra ulike hold hørt at det drives mye konstruktivt arbeid der og at det stadig er internasjonale som arbeider der i perioder. Denne leiren er liten,- bare drøye 5 tusen mennesker. Den ligger kloss opp mot muren. På senteret der drives det undervisning ( vi braste rett inn i en franskklasse), opplæring i søm, gym for kvinner, produksjon av kort og bilder mm, og det er leketilbud for ungene. Det er også en gruppe kvinner som er døve og eller blinde- de lager noen flotte smykker!!
Jeg hadde en ny avtale klokka 6: SOS barnelandsby i Betlehem.
Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men sjøl hadde jeg et svært så overfladisk kjennskap til disse barnelandsbyene på forhånd.
Familien ( Hagen/Mellums) palestinske asylsøker Hussam som pt.bor i Porsgrunn, og som har vært på Hamar noen ganger, vokste opp her i SOS village. Han hadde ivret på at jeg skulle besøke barndomshjemmet hans og treffe hans bror Abdullah.
Jeg traff Abdullah + mange flere, jeg traff Hussams beste venn Raji, jeg fikk omvisning og te og mat og te og kaffe og te..., og jeg fikk et fantastisk innblikk i hvordan livet i en SOS barnelandsby er. Klokka 11 i går kveld ringte Hussam fra Porsgrunn til Abdulla. Han fikk nok litt bakoversveis da det var jeg som tok telefonen!
Abdullah kjørte meg hjem litt før midnatt. Da var jeg stuptrøtt og overmettet med inntrykk.
Alle tiders tirsdag!