Turen videre.

Grunnen til at det nå kommer det ene blogginnlegget etter det andre, er mangel på internett i forrige uke.
Dette innlegget som kommer nå, skrives hjemme i Beit Sahour. Her er det kontakt med eteren.- jeg har faktisk fått kobling per ledning, så nå kan jeg skrive og surfe i vei! I tillegg kan jeg lese nyheter fra Norge/Hamar!!

Dette innlegget handler om turen min i går-fredag.
Dagen starta med drosje fra Ingebjørg og til flyplassen i Beirut. Da var klokka 6.00 Jeg hadde ingen billett, men dro avgårde i god tro. Middle East Airways solgte meg fort og greit en plass på morrasflyet, og litt før 10.00 landet vi i Amman i Jordan. Der klarte jeg igjen å rote til med visumet mitt. ( hvorfor skal alle bruke forskjellig system?)
Utenfor flyplassen sto ivrige drosjesjåfører klare til tur, og 45 minutter senere var jeg på King Hussein Bridge, som er grensestasjonen mellom Jordan og Israel. Jeg var der før klokka elleve, så etter alle regler, planer og solemerker skulle grensen være open. De valgte å stenge foran nesa på meg.
Dette har jeg vært med på før, det er reinspikka lureri. Det har seg nemlig slik at samtidig som de stenger grensa, åpner de ved siden av den såkalte VIP inngangen. Bare kom, her er det åpent hvis du betaler 94 dollar!!
Valget står mellom å returnere til Amman å vente til neste dag, eller å betale.
Lurer på hvordan grensevaktene fordeler disse inntektene seg i mellom?
94 dollar fattigere ble jeg VIP i Jordan, så over i ingenmannsland før jeg måtte passere nåløyet som er den israelske grensestasjonen ( Allenby bridge) litt lenger bort.
Den israelske grensepolitiet sitter inne i en forhøyet luke. Jeg må stå på tærne for å få nesa over kanten.
Forhøret og juginga begynte. Hvor skulle jeg bo-kjente jeg noen-hvorfor kom jeg-hvor lenge skulle jeg være-hvorfor dro jeg alene osv.osv.
Tilslutt var hun fornøyd og sa: Ok, I will accept your passport.
Tenk det.
Neste post var minibuss ( sherut) til Jerusalem.
Neste stopp var Jerusalem Hotel med pause og bestilling av drosje som hadde tillatelse til å kjøre i Palestina.
Så kom jeg hjem hit og ble tatt i mot som en lenge ventet gjest og så slokna jeg og sov i timesvis-