Rashedieh flyktningeleir

Helt sør i Libanon,- nedenfor Tyr og mot grensen til Kaanaens land,- ligger den palestinske flyktningeleiren med ca.25 000 personer. Der har den ligget siden 1963, og det er lite som tyder på at den skal opphøre med det første.
Det er i denne leiren Ingebjørg legger ned så mye arbeid , krefter og penger. Hennes store prosjekt er Al-Jalil.- å opprette en ungdomsklubb i leiren. Huset/stedet skal gi ungdommene tilbud om ulike konstruktive tiltak. Jeg kan si mye om Al-Jalil, men jeg anbefaler dere heller å gå inn på prosjektets hjemmeside- der er et en mengde nyttig informasjon!
Kjetill og jeg var der nede i mai i år, og nå var det fint å komme tilbake.
Det tok riktignok halvannen timers venting i solsteika for å komme inn ( leiren er inngjerdet og med soldater på vakt),for byråkratiets sendrektighet slo ut i all sin prakt. Så kom en smilende Yousef i sin eldgamle og gjennomrustne Mercedes og plukket opp oss og bagasjen vår.
Vi var i leiren et døgn. Ingebjørg hadde forberedt at jeg skulle komme og at jeg var interessert i å kjøpe broderier.
Slik kom jeg til dekket bord i både direkte og overført betydning!
Alia, lederen av kvinnegruppa,- stilte opp med et stort måltid, mange medsøstre og mengder med vakre håndarbeider. For meg var det bare å velge og vrake. Vi hadde en fin tid sammen, knyttet kontakter og diskuterte senere kjøp. Det kunne ikke bedre være!
Det var også 4 norske kvinner i leiren nå. To var solidaritetsarbeidere fra den norske palestinakomiteen, de to andre var sykepleiestudenter som var der i 3,års praksis.
Alle bodde hos Amira med familie. Amira driver et slags pensjonat i tillegg til jobben sin på sykestua. Ingebjørg og jeg bodde også der. Madrasser på gulvet er standard, men maten var utmerket, dusjen virka sånn passe, og Amira er et nydelig varmt menneske som sprer en trygg og god atmosfære rundt seg,
Ingebjørg kjenner alle i leiren, så vi måtte innom både her og der for å prate og spise og drikke kaffe og te.
Det var et flott døgn, og jeg dro derfra med en stor pose vakre broderier, gode minner og forsikring om at jeg skal komme tilbake.