fredag 15. oktober 2010

GUDMUND HERNES SIN LOV

ER DET IKKE NOE SOM HETER AT ALT SOM KAN GÅ GALT,- GÅR GALT?

Jeg har en klar følelse at dette har vært en slik dag.

Jeg skulle møte Aburami ved sjekkpunktet klokka halv ti. For en gangs skyld var drosjesjåfør Hazem over ti minutter forsinket.Når jeg kom til sjekkpunktet, var ikke Aburami å se.

Jeg stilte meg i køen- den var LAANG.

Lengere ble den, de jødiske soldatene hadde tatt lunsjpause eller noe slik, for ingen ting skjedde på halvannen time. Alle porter lyste rødt, og stemningen ble ganske så amper mens køen vokste og vokste.

Halv tolv var jeg igjennom. Alle forsøk på å få tak i Aburami per telfon, var mislykket.

Jeg tok nå likevel bussen inn til Jerusalem og tenkte at jeg vel ville finne det norske utenrikskontoret. Det ble en varm og lang tur hvor jeg fant både svenske og danske kontorer, men ingen visste om noe norsk kontor.

Telefon til Kjetill- hjelp-internett!!

Kontoret skulle befinne seg på et sted som heter Al-Ram,kunne Kjetill fortelle.

Drosje. Sjåføren var en meget vennlig og hjelpsom jøde (!!), og la dessuten ut om hvor fantastisk jeg var- skulle vi kanskje drikke kaffe sammen eller noe?? Han var skilt, nevnte han. Takk, men nei takk.

Kanskje en annen gang? Kanskje det.

Etter ganske så mye leting fant vi det norske kontoret vi lette etter. Det lå slett ikke inne i Jerusalem, men inne i en avkrok med 8 meter mur på 2 sider. Takket være en lokalkjent bilmekaniker som ble med i drosja og viste veg, gikk det bra, og jeg fikk utrettet ærendet mitt.

Aburami ringte da og fortalte at han hadde prøvd å finne meg, men trodde kanskje vi hadde misfordtått hverandre. Han hadde reist til Ramallah da han ikke fant meg på det norske utenrikskontoret.

Så dere skjønner, dette var ikke my lucky day.

Det var godt å komme tilbake til Betlehem og lunsj.



Etter 20 minutter hjemme i Beit Sahour kom Nisreen og hentet meg, nå var det grilling og bursdagsselskap langt oppe i en ås hos noen av hennes utallige søsken med familier. Var vi 14 mon tro?

Nå er jeg hjemme og NÅ skal jeg ha meg et glass vin. Muslimske selskap er svært koselige og de er svært alkoholfrie.

Klokka er bare halv ni- det kjennes svært mye seinere ut. Ittno nachspiel i kveld, nei.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar