Torill Eide fra Odal og Amira fra Dheisha

I går,- lørdag,- traff jeg for første gang Torill Eide fra Mo i Nord Odal. Møtestedet var en leilighet i Beit Jala. Torill viste seg å være en høyst oppegående og svært trivelig og engasjert kvinne på godt over 70. Hun arrangerer turer rundt i Israel og Palestina, og bobler over av ideer og prosjekter. Vi tilbrakte noen fine timer sammen. Desverre skulle hun hjem dagen etter, men vi rakk å utveksle tanker og planer og adresser og telefonnumre... Hennes vertinne var en palestinsk kvinne som underviser i søm og broderi, så jeg fikk jo helt blod på tann!
På hjemvei stoppa jeg ved nærmeste butikk for å kjøpe vaskepulver. Desverre, sa innehaveren, det er tomt til mandag.
Men, sa han, "hvis du trenger det før, så kan jeg bare stikke hjem og hente noe av det vi har, slik at du klarer deg i helga."
Er det rart jeg er glad i folka her?

I dag startet olivenhøstingen. Alt fungerte som det skulle, bortsett fra at det er den varmeste oktober måned her på en kvinnsalder, så det gikk med mye vann i tørre struper.
Denne olivenlunden lå like ved en by-pass-road, og på toppen av åsen er det en israelsk bosetting.
Det var god avling, men olivenen var liten i størrelse. Inntil for 4 år siden hadde fruktene vært mye større.
Da kom altså bosettingen, og med den noen digre pumper som pumpa opp grunnvannet og la det i rør opp til bosettingen. De store pumpehusene lå kanskje 5 meter fra nærmeste oliventre, behørig inngjerdet og låst.
Jeg blir så inn i hampen provosert!!
Denne bonden,- med sin kone og sine elleve barn.- hadde pleiet og stelt oliventrærne i alle, alle år fordi de var HANS! Så bestemmer noen seg for å bosette seg på toppen, og da sørger den israelske staten for vann, må vite.
Altså pumper man vannet opp til bosetterne, og oliventrærne tørker mer eller mindre på røttene.
Verden- det vil si VI- ser på!
Jeg ser og opplever så mye her nede at jeg iblant blir immun, men fy søren så forbannet jeg har vært i dag.

Olivenplukkerne er 75 i tallet, fordelt på 13 ulike nasjoner: Japan, USA, Australia, Spania, Tyskland, Nederland, England, Sverige, Norge, Canada, Frankrike samt 2 til som jeg ikke husker.
Vi er delt inn i 2 grupper/ 2 busser.
Jeg har truffet bare et par av plukkerne før. En av de er Eric. Han er 83 år og ikke den sprekeste, men jammen var han ikke her også i år. Min gruppe består stort sett av gamlinger som meg. Jeg tror (håper?) at flere av de er en god del eldre, men har ikke spurt!!
Noen av plukkerne er svært lite orientert. Vi gikk langs muren inne i Betlehem i dag, og da hadde en eller annen spurt om muren var mer enn det vi så der(!)
Muren er over 740 km. lang, vi så noen få meter. En annen hadde spurt om vi skulle reise til Vestbredden en dag...
Jeg er glad de ikke spurte meg, jeg hadde kommet til å få så hakaslepp at jeg sikkert hadde sagt noe kjempedumt. Det er jo vel og bra at folk flest ikke har allverdens kunnskap om hvordan det er her, men jeg ville nå tro at de som kommer for å plukke oliven, skulle vite litt mer???
Baha, lederen vår,kommenterte bare at det var noen som fikk en bratt læringskurve, ja!
Etter plukkingen stoppet vi for en kort omvisning i Deheisha camp. Gjett om jeg var stolt da jeg fant ut at vi plutselig var i "gata" til Amira! Jeg forta meg inn og ga henne en klem og forta meg ut igjen for ikke å miste resten av gjengen i labyrinten.
En fin dag.
Nå tar jeg kvelden.